Allergivaksinasjon

Legemiddel som behandler selve årsaken til allergien, og ikke bare lindrer symptomene. Kontrollerte mengder av det stoffet (allergenet) man er allergisk mot, tilføres kroppen over en lengre tidsperiode. På denne måten dannes det en immunologisk toleranse mot dette allergenet. Allergivaksinasjon er reseptbelagte legemidler og fås enten som injeksjon eller som tablett (ved gresspollenallergi og husstøvmiddallergi).

 

Allergen immunterapi (AIT)

Et annet ord for allergivaksinasjon. Kalles også for allergenspesifikk immunterapi (ASIT). Se allergivaksinasjon.

 

Allergen

De spesifikke utløsende stoffene som allergikere reagerer på, f.eks. pollen. Allergener består først og fremst av forskjellige former for proteiner.

 

Allergisk reaksjon

Immunologisk reaksjon som oppstår når immunsystemet overreagerer overfor et allergen, f.eks. luftbårne gresspollen. Allergenet binder seg til spesielle IgE-antistoffer, noe som fører til at det frigjøres inflammatoriske stoffer, f.eks. histamin. Dette fører til allergiske plager og symptomer i form av kløe, nysing, rennende nese, tett nese, øyeinflammasjon og iblant også astma.

 

Anafylaksi

En akutt, alvorlig, hurtig inntreffende allergisk reaksjon som kan være livstruende. Dette kalles også for anafylaktisk sjokk.

 

Antihistamin

Behandling som motvirker histaminets effekter, dvs. reduserer symptomene. Finnes som tabletter, øyedråper og nesespray.

 

Antistoffer 

Antistoffer kalles også immunglobuliner. Det er spesielle proteiner som inngår i kroppens immunsystem. Tanken er at de skal oppdage og identifisere fremmede stoffer som kan være skadelige for kroppen. Ved allergi danner immunforsvaret antistoffer mot allergener som egentlig er ufarlige. Se også immunsystemet og IgE.

 

Astma

En inflammatorisk sykdom i luftveiene som kjennetegnes av pusteproblemer som skyldes sammentrekking av luftrørene. Sammentrekkingen av luftrørene reduseres ved behandling, eller av seg selv. Inflammasjonen i luftrørene kan også reduseres ved medisinering, men uten behandling forsvinner den ikke. Astmasymptomene kan utløses av forskjellige faktorer, f.eks. luftbårne allergener, luftveisinfeksjon eller irriterende stoffer i luften, men også av anstrengelse.

 

Allergisk astma

Allergenutløst inflammasjon i de nedre luftveiene fører til allergisk astma, også kalt atopisk astma. Se også astma.

 

Atopisk allergi

Allergi som forårsakes av IgE-antistoffer, for eksempel luftveisallergi. Kalles også type 1-allergi. Se også IgE.

 

B-celle

B-celler er en bestemt type hvite blodlegemer som inngår i immunforsvaret vårt. Se også immunsystemet.

 

Beta-2-blokkere

Kalles også for beta-2-agonister. Dette er legemidler som utvider luftrørene og reduserer symptomene ved f.eks. astma. Det finnes både korttidsvirkende og langtidsvirkende beta-2-blokkere.

 

Histamin

Et irriterende stoff som spiller en stor rolle ved en allergisk reaksjon. Histamin frigjøres sammen med andre stoffer fra noen spesielle celler, såkalte mastceller, og gir opphav til allergiske plager, f.eks. kløe.

 

Husstøvmidd

Den vanligste formen for midd i hjemmene våre, og den som oftest er årsaken til husstøvmiddallergi.

 

Hyposensibilisering

Et annet ord for allergivaksinasjon, se allergivaksinasjon.

 

Høysnue

Høysnue – eller allergisk snue, som det også kalles – heter allergisk rhinitt på legespråk. Det er en form for luftveisallergi som skyldes at du puster inn stoffer som du ikke tåler (allergener, f.eks. pollen), og som i sin tur påvirker pust og luftveier. Symptomene minner om forkjølelse, dvs. rennende nese, tett nese, nysing, kløe osv.

 

Immunsystemet

Kroppens forsvarssystem, som skal beskytte oss mot infeksjoner av alle slag. Immunforsvaret består av ulike typer hvite blodlegemer, lymfocytter. Det finnes to hovedgrupper av lymfocytter: T- og B-lymfocytter. En bestemt type T-celler samordner og styrer immunforsvaret. B-cellene kan omdannes til spesielle plasmaceller som produserer antistoffer, f.eks. IgE.

 

Immunterapi

Et annet ord for allergivaksinasjon, se allergivaksinasjon.

 

Inhalasjonssteroid

Inhalasjonssteroider, eller såkalte glukokortikoider, er kortisonpreparater i inhalasjonsform som brukes ved behandling av astma. De brukes forebyggende og virker ved å dempe inflammasjon i luftrørene.

 

IgE

IgE er det antistoffet som spiller størst rolle ved luftveisallergi. IgE-antistoffer produseres mot ett bestemt allergen og fester seg til overflaten på såkalte mastceller. Når allergenet fanges opp av IgE, frigjøres det irriterende stoffer, f.eks. histamin, fra mastcellen.

 

Konjunktivitt

Inflammasjon i øyets slimhinner som gir symptomer som kløe, irritasjon samt røde og rennende øyne.

 

Kryssreaktivitet

Allergene stoffer hos enkelte pollentyper er nær beslektet med allergene stoffer i enkelte matvarer. Iblant klarer ikke kroppens antistoffer å skille dem fra hverandre, og da oppstår det en reaksjon også mot disse matvarene. Har du gresspollenallergi, kan du for eksempel reagere på peanøtt, kiwi og melon, og mange bjørkeallergikere får plager av steinfrukter som epler og hasselnøtter. Det kalles iblant også kryssallergi.

 

Kortison (kortikosteroider)

Kortison er et inaktivt steroidhormon som dannes i binyrebarken av kortisol. Kortisol er et livsviktig hormon som produseres i kroppen. Kortison er også et antiinflammatorisk legemiddel som blant annet brukes ved behandling av allergi. Kortison finnes i mange administrasjonsformer, f.eks. systemisk i form av tabletter og lokalt i form av nesespray.

 

Luftbårne allergener

Allergener som spres via luften og kan pustes inn. Pollen fra trær og gress samt husstøvmidder er eksempler på luftbårne allergener. Se også allergen.

 

Mastcelle

En type hvite blodlegemer som er viktig for inflammatoriske reaksjoner. I mastcellen finnes det små blærer som inneholder stoffer, signalsubstanser, som setter i gang en inflammatorisk reaksjon når de frigjøres. De antistoffene som kjenner igjen allergener når de kommer inn i kroppen, er festet til mastceller. Se også immunsystemet.

 

Pollen

Kalles også blomsterstøv og dannes i forbindelse med plantenes befruktning. Pollenet kan transporteres på forskjellige måter mellom plantene, for eksempel ved hjelp av insekter eller vind. De pollentypene som forårsaker pollenallergi, kommer fra vindpollinerte planter.

 

Pollenprognose

Ved å måle pollen og analysere værforholdene kan man utarbeide pollenprognoser for å rapportere svingningene i polleninnholdet på ulike steder rundt om i landet. Polleninnholdet varierer fra dag til dag gjennom hele pollensesongen.

 

Pollensesong

Den tiden på året når trær, gress og andre planter blomstrer og slipper pollen.

 

Prikktest

Prikktest er en god måte å utrede allergisk sykdom på. Det foregår ved at man drypper ulike allergener på og gjennom huden og deretter måler reaksjonen.

 

Rhinitt

Medisinsk term for inflammasjon i nesens slimhinner. Den dagligdagse betegnelsen er snue. Allergisk rhinitt deles ofte inn i sesongavhengig og kronisk rhinitt. Kronisk rhinitt gir symptomer året rundt, f.eks. ved husstøvmiddallergi, mens sesongavhengig rhinitt gir plager en bestemt del av året, f.eks. i pollensesongen.

 

Rhinokonjunktivitt

Medisinsk term for symptomer fra både nese og øyne, det som i dagligtale kalles for høysnue, se høysnue.

 

Sensibilisering

Et ord som generelt beskriver en prosess hvor en organisme eller vev blir mer følsom(t) enn normalt. Allergisk sensibilisering innebærer at en person har begynt å produsere IgE-antistoffer mot et allergen. Dette kan føre til en allergisk reaksjon neste gang personen kommer i kontakt med dette stoffet.

 

Signalsubstans

Stoff som dannes i en celle og som har evne til å påvirke – sende et ”signal” til – en annen celle, dvs. fremkalle en form for endring i denne cellens aktivitet. Histamin er et eksempel på en signalsubstans som har betydning ved allergi.

 

Subkutan

En medisinsk betegnelse som betyr ”under huden”. Subkutan injeksjon betyr at legemiddelet sprøytes inn under huden, i underhudsfettet.

 

Sublingual

Betyr ”under tungen”. Sublingual tablettbehandling betyr at man legger tabletten under tungen, og legemiddelet når blodet via absorpsjon i munnens slimhinner.

 

SCIT

Engelsk forkortelse for subcutaneous immunotherapy (subkutan immunterapi), dvs. injeksjonsbasert allergivaksinasjon.

 

SLIT

Engelsk forkortelse for sublingual immunotherapy (sublingual immunterapi), dvs. allergivaksinasjon i tablettform (tabletter som legges under tungen).

 

Symptomatiske allergimedisiner

Samlebetegnelse på legemidler som lindrer og behandler symptomer på allergi, for eksempel antihistamintabletter, men som ikke påvirker selve årsaken til allergien.

 

T-celle

En type hvite blodlegemer som spiller en sentral rolle i immunforsvaret vårt. Se immunsystemet.